Kåserier jeg har hatt

Idyllkåseri

Mitt fristed her på jord.

Kåseri på Idyllkonsert ved Lågen 18/6-2011.

 

Mitt fristed her på jord. Det er her! Det er ingen steder i hele verden jeg synes det er så godt å være som akkurat her. Jeg føler at stedet er ”litt mitt”, som Coop-reklamen sier. Det har vært i familiens eie siden 1845. Og så trege som Sundbyene har vært til å gifte seg og formere seg denne tiden, er ikke det mange generasjoner siden. Da jeg ble født i 1959, var min bestefar 81 år. Han het også Even – og mesteparten av livet ruslet han rundt her nede ved Lågen. Mye alene – blant annet fordi ingen orket å være med, for han hadde så mye rart for seg. Der har det heller ikke endret seg mye… Men han LIKTE også å være alene. Her ved Lågen fant han ro. Og når farmor Amanda var redd for han alene ved Lågen, bare brummet han: ” Kan det være noe bedre sted å dø, da?” Nei – kanskje ikke. Men jeg kan heller ikke tenke meg noe bedre sted å leve. Min bestefar Even ble født i 1878. I 1891 skrev hans onkel Ole E.S. brev til sin bror i Amerika. Han var bekymret for framtida på Sundby. Og han skriver: ”Det ser ikke ut til at Even er særlig glad i kroppsarbeid.”

 

Akkurat det samme kunne vært skrevet hundre år senere. Derfor føles det veldig riktig at det er Jon Severin som har overtatt på Sundby – godt sekundert av litt hypre fettere på alle kanter. Odelsgutten som sa fra seg odelsretten og ble prest – skrev ØP en gang. Det er meg. Og ganske mange prekener og andakter er blitt forberedt her nede i årenes løp. Og jeg sitter stadig her og skriver. Og det er akkurat som Lågen tar tak i tankene og lar dem flyte fritt. Mot nord! Mitt fristed her på jord…

 

Det er mulig vi får Amerikabesøk i sommer. Han skal få være med hit. Hans tippoldefar emigrerte fra Kvelde og Sundby i 1869. Jeg føler meg rimelig overbevist om at Johan Evensen Sundby satt her og grublet sommeren før han reiste. Når han så mot Jorstøyp, så han antagelig ikke en eneste bygning. Kirken kom i 1871. Sundby Hengsle ble bygget ut i 1873. Mølla kom på 1920-tallet. Og storgården Syltre ble bygget på 1960-tallet. Nordrum Camping, Bentesvingen og Bernteåsen, er enda nyere. Men Lågen har rent omtrent på samme måten. Mot nord. I en gedigen elvesving ( meander ) rundt Nestangen ved Sundby Hengsle. Her ble tømmergangen stanset og regulert i over hundre år. Og mange Kveldegutter jobbet her med tømmerfløting om sommeren.  Og her har flåtefisket på Østre Sundby antagelig ligget i over fem hundre år.

 

Flåtefisket – DET har virkelig vært mitt fristed her på jord. Det har vært mye greier med det. Mye rigging. Mye stell og pass. Og hele familien stilte opp for å få dratt det opp og stilt det tversover Lågen. I min bardom med Ola og Enok i hver sin ende. Det var der den berømte Sundby replikkvekslingen oppstod. Da Enok fra den ene enden av flåten ropte: Fem meter lenger opp!! Og Ola svarte: HÆÆÆ?? Hver gang. Og Enok ropte igjen – så høyt han kunne: Fem meter lenger opp!!! Og Ola snur seg mot en av oss andre: Å SIER’N??? Hver gang!

Men fisket kom som regel på plass. Og SOM vi fisket innimellom. Og generasjonene før oss enda mer. Fryktelig lite de siste åra. Ingenting i fjor. Og 2009- fangsten kunne du lese om i Menighetsbladet. En på 930 gram og en på 4,7 kilo. Levende skildret av blåbærbonden. Det er en fantastisk opplevelse når bjellene ringer og vi kan hale opp en lågalaks – stor eller liten. Ellers er det masse arbeid. Mye venting. Og masse RO. Det er det deilige med plassen – med fisket – med gapahuken og plattingen som Jon og vennene hans har satt opp. Med Lågen som foretar en enorm sving, og tar med seg alle tunge tanker – MOT NORD.

 

Sånn føles det i hvert fall. Det kan hende rødvinen også bidrar til det – men det får så være. Her trengs alle gode krefter.

 

MITT FRISTED HER PÅ JORD. MITT HVILESTED.

Når livet stanser opp. Når en ikke orker mer. Når skilsmisser og kjærlighetssorg, jobbkrise og mislykkethet, depresjon og mismot har trukket proppen ut av livet. Og jeg har lyst til å gi opp alt. Da har jeg gått ned her. Og det vet jeg mange som har gjort. Til stillheten. Til fiskeflåten – der det kanskje var ett menneske en kunne snakke med. Eller være stille sammen med. Når en ikke ser noen utvei. Når en føler at alle muligheter er oppbrukt. Når en føler at alt håp er ute.

 

DA SNUR LÅGEN MOT NORD: Brede, stille, livgivende, lunefulle, sterke, idylliske vakre Lågen. Den snur mot nord! Den viser ny vei i livet. Jeg finner sjelfred. Og jeg finner nytt mot.

 

Enten vi sitter her ved fullmåne en vinterkveld ved bålet, med 15 minus, og månelyset gnistrende i snøkrystaller på en islagt elv.

Eller vi sitter her og ser elva stige – som i 2007 – da vannet sto opp til plattingen under oss og til fløtningshytta på Tangen.  Eller vi spent sitter på flåtefisket og stirrer på bjellene – og venter på laksen (jeg håper alle skjønner hvilke bjeller jeg mener). Eller vi bare nyter en sommernatt ved Lågen. Eller vi opplever vakker sang og musikk – som i kveld.

Det er ikke tall på de gangene jeg har sittet her og kjent livsmot og livskrefter vende tilbake. Dette har Tom Arne på forunderlig vis greid å sette ord – og ikke minst tone på. Det du nå hører i bakgrunnen, har omtrent samme effekt på meg som Lågen. Det gir sjelefred, hvile og livsmot. Takk, Tom Arne.

 

Og hvis dere nå vil glede meg, så holder dere fred til etter sangen er ferdig – da kan dere hyle og klappe av hjertens lyst. Men kjenn først hva sangen og musikken og Lågen kan gjøre for og med deg. HER HVOR LÅGEN SNUR MOT NORD.

Lågen sett gjennom hyttevinduet på flåtefisket.

Damenes tale

Bjerkely i Hvarnes 9/1-2010. Tale for damene.

 

Kjære kvinner i alle aldre.

 

Jeg skal holde på i max 10 minutter. Så her blir det ikke tid til noe forspill. Jeg kommer bare til å kjøre på en liten stund til jeg er ferdig med mitt. Ikke ulikt det en del av dere kommer til å oppleve når dere kommer hjem i natt. Bare at da vil det ikke ta så lang tid.

 

Jeg skal tale til og for damene. Det var på Kabarat-kafeen til. Lågabrasss i mars her på Bjerkely Tor Richard foreslo det første gangen. Jeg sa det vel da og gjentar det nå: jeg kan ingenting om damer. Jeg var gift med en i 6 år. Det var ingen nevneverdig suksess. Jeg har vært forelsket i noen innimellom, vært kjæreste med noen (der også de har visst om det), men det varer jo aldri. Det tragiske er at når jeg blir forelsket, så tenner jeg jo i bånn hver gang. Uansett alder. Jeg var 50 i høst – jeg ber Odbergbonden merke seg at tallet ALLEREDE er fjernet fra låven på Sundby. Men det er intet hinder. Øyvind Thorsen sier: ”Det er mye artig en kan gjøre med gamle damer, når en selv er gammel mann.” Eller som en venn sa en gang: ”Når det tar fyr i gamle hus, brenner det godt.” Og fra Evens 50-årssang tar jeg med: ”Av legning alltid kvinner han bedårer. Hans utfordring er: Det går alltid over. Men hvorfor bare to, når mann er lykkelig blant venner? Det går jo alltid ille, så herved vi bestille. Om lysten skulle komme, skjønne damer fylle hodet, så sats på Grete Roede – alene er du best.”

 

Så langt 50-årssangen fra gode venner. Jeg kan dessverre ikke ha sjokolade eller damer altfor tett innpå meg. Det har litt med depresjon å gjøre, og litt med manglende impulskontroll. Og det er en liten tragedie, for meg som er like glad i begge deler. Og jeg har det slett ikke sånn som han som sammenlignet kvinner med afrikanske dyr som elefanter, giraffer eller løver. ”De er fantastiske skapninger og flotte å se på, men jeg har aldri ønsket å ha en.”

 

Jeg har alltid ønsket meg en.

-          en som elsker meg mer enn noen annen

-          en som roser mine sterke sider og bærer over med de svake

-          en jeg kan dele opplevelser, sorger og gleder med

-          en som er god å ta på og som tar på meg

-          en som smiler til meg og sier ”Jeg er glad i deg”

-          en som klemmer og holder rundt meg

-          en som kan kysse, først forsiktig og etter hvert så intenst at andre ting tar over

-          en jeg kan snakke med om alt, men også være stille sammen med

-          en jeg kan bli gammel sammen med, men ikke for fort

Listen kan gjøres lenger og kortere. Og noen vil si at det jeg ønsker meg, egentlig er en litt godmodig hund. Eller må jeg si bikkje her i Hvarnes.? Men jeg vet at mange jenter har disse egenskapene. Og jeg skulle vel ønske at vi var litt mer flinke til å sette pris på dem og ta vare på hverandre i våre parforhold. Nå snakker jeg om dere som kan ha slikt.

 

Det er en allment godkjent sannhet at kvinner er flinkere til å snakke om ting. Når krisene kommer i livet, løser menn dem ved å drikke seg dritings eller å ta livet sitt. Kvinner snakker om det. En venninne har en gang sagt: Jeg må snakke og snakke til jeg vet hva jeg snakker om. Slik løser ofte ting seg selv. Men det kan også bli i overkant. Det sies at grunnen til at menn fjerter mer enn kvinner – her er Sundbyfamilien nærmest eksperter – er at kvinner ikke kan holde kjeft så lenge at de får bygget opp nok trykk.

 

Nå er det ikke alltid kvinnelig kommunikasjon heller foregår med ord. Noen ganger sendes det signaler. Disse når bare sjelden frem til oss menn – og skaper ofte leie situasjoner. Hva gjør en når en kvinne plutselig blir helt stille – og det varer leeenge???? Eller når små sukk erstatter den normale taleflommen??? Mannen skjønner han har sagt eller gjort noe dumt, men kan ikke begripe hva?

 

Det minner litt om norskamerikaneren som møtte Vårherre og skulle få sitt livs største ønske oppfylt. Han var livredd for å fly og ville gjerne se Norge igjen. En bro – sa han – en bro over Atlanteren fra Amerika til Norge. Det er mitt største ønske.

Vårherre dro litt på det – det virket litt voldsomt. Om det kanskje kunne være noe annet?? Jooo, han hadde vel alltid ønsket at han kunne forstå kvinnen. Signalene og forventningene og gjett hvorfor jeg er sur i dag-leken? DET er mitt største ønske.

Nå ble Våherrre HELT STILLE. Så spør han. Skal det være to eller fire kjørefelt på den broen?

 

Nå er det mulig menn generelt kan bli flinkere til å sette ord på følelsene? Jeg skal i God Morgen Norge og snakke om menn og psykisk helse 19. januar. Kanskje vi er blitt litt flinkere til å vise oppmerksomhet i det daglige? Flinkere til å se det som trenger å bli gjort hjemme? Men vær så snill jenter – ikke bruk taushet, blikk, nakkesleng, kalde skuldre eller andre signaler for å markere dette! Snakk om det også. Og ikke legg lista altfor høyt. Det er mye gøyere for begge parter når en av og til får det til. Og kanskje vi kunne bli litt flinkere til å si det til hverandre når vi får det til.

 

Jeg har INGEN nyttårsforsetter. Det har jeg dårlig erfaring med. Men et ørlite ønske har jeg. Jeg ønsker meg gode klemmer og varme smil fra flotte damer. Og jeg ønsker meg et år der vi blir flinkere til å dele gode ord med hverandre. Det har alle godt av. Det gjør godt. Det skaper gode relasjoner. Og det gir varmere fellesskap og varmere dager. Et lite dikt av Tove Lie avslutter dette. Det heter gode ord.

 

 

Det visne mennesket

fikk overrisling av gode ord

dagen etter

var mennesket fullt av blomster

røttene boret

dypt i oss

 

Lykke til med de gode ord i hverdagen.

Og det jeg har landet på i mitt forhold til sjokolade – og til damer. Jeg kan altså ikke ha det i huset. Men jeg sier ikke nei takk når jeg blir bydd på noe ute.

Og jeg siterer en kamerat som en gang uttalte: ”Kvinner, vin og sang er så bra, at en kan greie seg uten både vin og sang.”

Ha en fortreffelig aften.

Skål for de flotteste vesener som ferdes iblant oss – DAMENE.

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Scandiradioen | Svar 16.04.2013 14.16

Hei Even, tusen takk for hyggelig besøk hos oss i scandiradioen.net, vi ønsker deg hjertelig velkommen tilbake

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

07.08 | 23:47

Jeg leste dine ord nå en sen kveldsstund. Gjennkjennelse i det å kjenne på at en ikke er med i arbeidsliv og tanker om livet - Varm takk, Even.

...
03.04 | 21:58

Kjempeflott å lese, utrolig sant også😊Tusen takk , Even , for disse dype tankene😊

...
03.04 | 20:18

Nydelig om det å være innafor Even, og betraktninger om det motsatte... Du skriver bra og med innlevelse- typisk deg! :)

...
27.03 | 14:06

<3

...
Du liker denne siden