Dagbokblader

Kom mai du skjønne milde

”Hvor bliver”, er blitt en fast melding på mobilen for noen av oss fettere, når noe eller noe ikke er i rute. Mai, du skjønne milde, var innom så vidt på tirsdag. Da glimtet den til gjengjeld så til de grader til, at en kunne se trærne bli grønnere fra time til time. Så var det gjort, og mildværet trakk ned mot Middelhavet igjen. Men jeg rakk å få en flott formiddag med femteklassinger på Stokke Bygdetun og noen deilige timer i varm vårsol ved Lågen utover ettermiddagen og kvelden. Det var moro så lenge det varte. Og i min jakt på gylne øyeblikk, greide jeg å fange et virkelig langt et på tirsdag. I dag har det regnet jevnt hele formiddagen. Og temperaturen har ligget rundt åtte pluss. Så skjønne, milde er ikke helt på plass ennå.

 

Men den gode varme følelsen innvendig sitter i fra gårsdagen. Grandonkel fikk være gudfar og bære Liam Fredrik til dåp i Kvelde kirke. Nå ble det riktig nok litt hyling og fekting da gutten ble lagt på rygg og holdt over døpefonten. Men bare han kom opp igjen og fikk følge med på det som skjedde, var alt fryd og gammen. Og dåpsbarnet var opplagt, fornøyd og glad resten av dagen. Akkurat som gudfaren, foreldrene, fadderne, familien og vennene i hyggelig selskap på Sundby gård. Det var en rørende opplevelse å få lov å bære den lille gutten til dåp. Jeg har mange ganger stått på den andre siden av døpefonten og øst vann over barnas hode. Men jeg har aldri båret noen til dåp selv. Så grandonkel og gudfar er rørt, glad og takknemlig. Og det kommer til å sitte i lenge. Da gjør det ikke så mye om sommervarmen drøyer med å komme. Men det klarnet opp utover ettermiddagen i går, og det samme har skjedd i dag. Det gjelder åpenbart å nyte øyeblikkene.

 

Jeg drømmer om litt oppholdsvær 17. mai. Jeg skal bort å ha appell ved fredsmonumentet i Kvelde kl. 8. Og bunaden blir så ekkel når den blir våt. Jeg lukter litt våt bikkje. Men jeg er glad i vestfoldbunaden min. Og jeg bærer den med stolthet og glede. Selv om det er en del styr med å få den på seg. For ikke å snakke om hvis en må ordentlig på do i løpet av dagen. Det kom et lite hjertesukk fra en kollega på Facebook her om dagen: ”En kan si mye om bunaden. Praktisk er den ikke.” Men bevares. Det er verdt det. Og dåp, konfirmasjon, bryllup, jubileer og 17. mai, gir rikelig anledning til å få brukt den. Jeg gleder meg over maidagene, om de ikke alltid er skjønne og milde. Det kommer nasjonale, kirkelige og personlige festdager på løpende bånd gjennom hele måneden. Så hurra for frigjøringsdag og nasjonaldag. Halleluja for himmelfart og pinse. Og begge deler for gårsdagens dåpsbarn Liam Fredrik. Så får vi passe på å nyte livet og øyeblikkene når sommervarmen slenger innom, om det bare er for en liten kveldsstund. Litt småpludring fra et lite gudbarn bringer forresten også mye varme inn i livet. Og jammen kom mai, du skjønne milde innom en liten tur i kveld også. Nyt det øyeblikket!

Kvelde 13/5-2013

Med varm hilsen fra Even

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Hillevi | Svar 14.05.2013 21.23

En viktig påminnelse som traff meg midt i de travle maidager... Nyt øyeblikket!!! Sååå viktig men så vanskelig... Takk for påminnelsen Even!

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

07.08 | 23:47

Jeg leste dine ord nå en sen kveldsstund. Gjennkjennelse i det å kjenne på at en ikke er med i arbeidsliv og tanker om livet - Varm takk, Even.

...
03.04 | 21:58

Kjempeflott å lese, utrolig sant også😊Tusen takk , Even , for disse dype tankene😊

...
03.04 | 20:18

Nydelig om det å være innafor Even, og betraktninger om det motsatte... Du skriver bra og med innlevelse- typisk deg! :)

...
27.03 | 14:06

<3

...
Du liker denne siden