Dagbokblader

Eit dikt um far.

Du gjeng der still og steller, du,

på gamle garden, trygg og tru,

i annsam onn for flokken din.

Av kjærleik til oss aogo skin.

 

Du luter av dei tronge kår,

og sylvglans skin det i ditt hår;

men løn i truge slit du fann:

Å liva som ein sjølvhjelpt mann.

 

Du tenkte meir enn mang ein mann,

men tanken ofte inne brann.

Ditt ljos vart under sjeppa sett,

kom aldri til sin rang og rett.

 

Mot fals og fusk du slo i bord.

Då steig du far og vaks deg stor,

og viljefast og stød som fjell.

Men attåt logn som tyrield.

 

Og det du var og vert for meg

er beste arven etter deg.

Ein edel arv av kjærleik full,

ein minneskatt av hjartegull.

Skrevet av far Ola Sundby i den håndskrevne skoleavisa Grenlandsvarden 18/2-1933.

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Tore Haug | Svar 10.11.2013 22.55

Så ekte.
Så sterkt.
Så gripende.
Et monument av verdier, enkelhet, tyngde, kraft og kjærlighet.

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

06.12 | 12:56

Veldig bra C:

...
07.08 | 23:47

Jeg leste dine ord nå en sen kveldsstund. Gjennkjennelse i det å kjenne på at en ikke er med i arbeidsliv og tanker om livet - Varm takk, Even.

...
03.04 | 21:58

Kjempeflott å lese, utrolig sant også😊Tusen takk , Even , for disse dype tankene😊

...
03.04 | 20:18

Nydelig om det å være innafor Even, og betraktninger om det motsatte... Du skriver bra og med innlevelse- typisk deg! :)

...
Du liker denne siden