Dagbokblader

Eit dikt um far.

Du gjeng der still og steller, du,

på gamle garden, trygg og tru,

i annsam onn for flokken din.

Av kjærleik til oss aogo skin.

 

Du luter av dei tronge kår,

og sylvglans skin det i ditt hår;

men løn i truge slit du fann:

Å liva som ein sjølvhjelpt mann.

 

Du tenkte meir enn mang ein mann,

men tanken ofte inne brann.

Ditt ljos vart under sjeppa sett,

kom aldri til sin rang og rett.

 

Mot fals og fusk du slo i bord.

Då steig du far og vaks deg stor,

og viljefast og stød som fjell.

Men attåt logn som tyrield.

 

Og det du var og vert for meg

er beste arven etter deg.

Ein edel arv av kjærleik full,

ein minneskatt av hjartegull.

Skrevet av far Ola Sundby i den håndskrevne skoleavisa Grenlandsvarden 18/2-1933.

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Tore Haug | Svar 10.11.2013 22.55

Så ekte.
Så sterkt.
Så gripende.
Et monument av verdier, enkelhet, tyngde, kraft og kjærlighet.

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

28.03 | 11:00

Kom plutselig innom bloggen din og har fått med meg flere begreper jeg vil ta med meg videre: "manus-depressiv" og "se-vitaminer". Fantastisk!

...
30.01 | 14:04

Synes i allefall at du er flink til å komme deg ut i naturen. Det redder deg veit du. Jeg er mere lat pga et vondt bein nå for tida. Lykke ønskes deg Even!

...
23.12 | 14:33

Tusen hjertelig takk, Even! Du er så god med ord! God jul🎄🌟

...
18.12 | 12:20

Med takk og klem fra meg! Dine ord varmer og trøster!

...
Du liker denne siden