Dagbokblader

Fredspris og frihetens pris

Det er mai, flaggmåneden fremfor noen. Den skjønne, milde er riktignok ikke helt på plass enda. Vi gjorde visst unna våren i april, og den norske grønne vinteren har festet sitt grep. I dag kom det tassende en forhutlet liten mus over gårdsplassen og ville i hus. Jeg var forholdsvis avvisende til det, men jeg skjønner godt at den lille kroppen ville inn i varmen før snøen kommer. Kanskje blir det stillongs 17. mai i år også. Jeg skrev vel sist om dette sørgelige faktum, at bunaden må permitteres i år. De generøse formene har tatt helt overhånd i vinter. Men jeg håper dette er justert til neste år. Jeg kjente meg altfor godt igjen i Atle Antonsen i siste utgave av «Brille» på NRK TV. Det ble fremvist en babyutgave av Atle i særdeles god stand. Og han bemerket at han alltid hadde hatt lett for å ta til seg næring, trolig i påvente av dårlige tider. Når disse så aldri kommer, går det som det må for oss som har lett for det. Eller tungt for det, om du vil. Nå roter jeg meg litt bort fra temaet i starten. Men det med bunaden og kroppen er et litt sårt punkt. Den hører jo så definitivt sammen med flagget på disse maidagene. Men sånn blir det altså ikke i år.

Nå er det, og har vært, atskillig større problemer i verden enn dette. Mange opplever, og har opplevd, dårlige tider, med krig, fattigdom, sult og lidelser. Også i Norge. Spesielt i de åra som gikk foran frigjøringsdagen vi markerer i dag. Men mange nordmenn har også vært nær denne lidelsen de seinere åra. Så nær at det har kostet noen livet, og mange helsen både fysisk og mentalt. Mange er merket for livet. Derfor tenker jeg, at det er positivt at 8. mai nå også er en offisiell markeringsdag for norske veteraner fra internasjonale operasjoner. Det forringer ikke minnet om og innsatsen til de som forsvarte Norge under andre verdenskrig. Det understreker bare enda sterkere, at freden og friheten har en pris, enten det er vår eller andres vi er med og kjemper for. Nå har den tidligere Lillelord til Fritzøehus og Rimi foreslått å gi Nobels fredspris til Kina. Det er jo en storslått markering av Dalai Lamas besøk i Norge. Og jeg lurer av og til på hva som skjer med oss, når pengene og makta får styre alt. Men jeg er uendelig takknemlig for å få bo i dette landet. For friheten, freden, demokratiet og velferdsstaten. Og vi har grunn til å markere både 1, 8 og 17. mai. Det var en fin opplevelse å være nede og heise flagget i morges, selv om det ble litt for sent. Men så var vel Støre altfor tidlig ute med sitt flagg 1. mai, så det går kanskje opp i opp. Det viktigste må være at flaggene vaier, om det ikke alltid skjer med militær presisjon.

Sist helg vaiet flaggene for konfirmasjonsdagene på Finnøy og andre steder i landet. På Finnøy var det trivelig konfirmasjonsselskap, fisketurer, hyggelige møter med kjær familie, tusenvis av lam og millioner av tomater. Turen hjem søndag over Haukeli var en orgie i norsk natur. Så hadde jeg tre dager på Stokke Bygdetun med femteklassinger i regi av Den Kulturelle Skolesekken. Tirsdag var det også 100 barnehagebarn og flerkulturell dag i Bokemoa. Jeg hadde noen festlige timer med skoleelever og barnehagebarn. Jeg hadde med fugleboka og prøvde å lære de minste noen fuglelåter. Og jammen greide vi å erte opp en lokal bokfink som ville markere revir i bøkekronene. Det regnet hele dagen, og jeg var gjennomvåt da jeg kom hjem. Det ble det en lei forkjølelse ut av, men jeg håper den går fort over. For søndag skal Sundbyfetterne være vertskap for Larvik og Omegns Turistforening sin Ruslær (fottur) i området rundt Anundsjø i Kvelde. Da kan godt forkjølelsen være borte, og sola tilbake. Men det ser ikke så veldig lyst ut, dessverre. Neste uke skal jeg hvile. Det har vært noen hektiske uker med påskegudstjenester, sangskriving, vestlandstur og DKS. Så nå trenger jeg å puste ut litt. Det er derfor det blir litt langt mellom blogginnleggene også. Men om ei uke kommer sola og varmen igjen, ifølge yr. Så da blir det både skriving og avkobling ved Lågen igjen (bildet). Det er også den himmelske freds plass for min del. Nå er flagget firet og ligger til tørking og lagring fram til 17. mai. Og da gjenstår det bare å si: Kom mai, du skjønne, milde!  

 Kvelde 8/5-2014

Med varm hilsen fra Even

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Helle Krossøt | Svar 09.05.2014 01.18

Du skriver vakkert! Nå må varme og sol komme til oss. Komme oss i naturen å høre på stillheten. Medisin for kroppen. Ha noen koseelige viledager. Ny energi.

Anne Lise | Svar 08.05.2014 23.56

Allltid fint å lese det du skriver: Jeg ser frem til en frigjøringsdag for de barna som lever i Utøya utrygghet hele bardommen pga vold/ovegrep fra foreldre.

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

07.08 | 23:47

Jeg leste dine ord nå en sen kveldsstund. Gjennkjennelse i det å kjenne på at en ikke er med i arbeidsliv og tanker om livet - Varm takk, Even.

...
03.04 | 21:58

Kjempeflott å lese, utrolig sant også😊Tusen takk , Even , for disse dype tankene😊

...
03.04 | 20:18

Nydelig om det å være innafor Even, og betraktninger om det motsatte... Du skriver bra og med innlevelse- typisk deg! :)

...
27.03 | 14:06

<3

...
Du liker denne siden