Dagbokblader

Kåseri på markedsdag hos Asbjørn Næss 7/6-14

En gang for mange år siden skulle Mats Sandmann, som var avgående AP-Statsråd, på TV lære Odd Einar Dørum noe triks rundt det å være statsråd. Det er mulig rollene var motsatt, men poenget er det samme. Det hender jo ganske ofte at de må holde taler på flere steder i løpet av en dag. Da er det to ting som er viktig å få med, sa Sandmann. «Finn ut hvor du er. Og si at du er glad for å være der.» Jeg tenkte det var et greit sted å starte. Jeg er glad for å være her! Dette er vel et slags sponsorarrangement for Idyllkonserten ved Lågen senere i kveld. Der sponsoren Asbjørn Næss AS får litt igjen for velvilje og støtte gjennom mange år. Så får jeg være med å gjøre det jeg er best til: Kåsere. Så jeg er glad for å være her.

 

Men: Hvor er jeg egentlig? Hva heter denne sjappa? Jeg sendte melding til Asbjørn d.y. i går, og fikk omtrent det svaret jeg ventet. I min barndom het det alltid at vi skulle bort på FRYSA. Om det var BP, NOROL, Statoil. Eller Asbjørn Næss AS. Så var det fortsatt FRYSA i mange år. Eller bare BERNT. Jeg skal bort til Bernt en tur. Og denne nye, flotte butikken? Het den STIHL-butikken en stund? Kanskje fortsatt? Eller er det TREND Kvelde? Jeg tror aldri jeg har sagt at jeg skal bort på Asbjørn Næss. Nå er vel dagens Asbjørn både glad og lettet for at jeg ikke vil bort på han. Jeg er mer enn fornøyd med en klem fra Inger Anne i ny og ne. Eller en av jentene i butikken. Men dette butikknavnet må vi kanskje gjøre noe med. Det må ikke bli for komplisert. Kanskje «SØRVISEN» kunne være et brukbart navneforslag? Det klinger jo litt sånn som Snæksen i Svarstad.

 

Det er ikke mange dagene siden jeg hørte om noen som trengte et legemiddel dere ikke hadde inne. «Jeg kommer oppom med det i morgen ettermiddag», sa Inger Anne. Sånt skjer bare på SØRVISEN. Og Jon Severin minnet meg om noe som skjedde for mange Herrens år siden. Jeg hadde glemt det. Det er mulig jeg var for syk den gangen. Jeg trengte visst transport til lege i Larvik. Da ble jeg hentet på Sundby av Tore i ei svart boble, sier Jon. På FRYSA tok Bernt over transporten. Tore hadde ikke fått sertifikat, så han kunne bare kjøre innenbygds. På veien utover møtte vi Knut, og han overtok resten av syketransporten til Larvik. Og det må jo ha gått bra. Jeg står jo her i dag. Og det gir enda mere grunn til å være glad for å være her. Sånt skjer bare på SØRVISEN! Alle tre brødrene i sving for å få en liten guttepjokk til lege i byen. Ikke rart jeg ble glad i dere. Og jeg må få lov å si at jeg savner Tore her i dag. Han var en likandes kar. Det hører til i familien. Og det går i arv. Og det merkes på SØRVISEN.

 

En kort tur innom FRYSA igjen. På 60-tallet var det ikke fryseboks i mange hjem i Kvelde. Så søndagssteika måtte hentes på FRYSA hos Bernt. Far syklet bort på lørdagen for å hente steika. Men det hendte den ble borte på veien hjem, og mor måtte finne på noe annet til søndagsmiddagen. Far hadde gitt bort steika til noen han syntes trengte den mere. Det var vel noe med atmosfæren på SØRVISEN også den gangen som kanskje var smittsomt. Det er jeg forresten helt overbevist om. Smil, varme, humør, velvilje, hjelpsomhet og gode ord smitter. Det sprer seg som ringer i vann. Og det er et av varemerkene her på SØRVISEN. Det har det alltid vært. Jeg var på et sykehjem i vår og hadde andakt. Jeg hang ytterjakka over en stol i stua, og alt var vel. Helt til jeg skulle gå og en eddikskrukke bemerket at «Vi har garderobe her.» Jeg var på vei til Stavanger. Jeg hadde ikke med magesyretabeletter verken til henne eller meg. Så jeg var sur og grinete til langt forbi Kristiansand. Det er jeg ALDRI når jeg går ut herfra. Smil og godt humør smitter.

 

Nå er det jo ikke så mye av det dere selger, som jeg kan bruke. Praktiske redskaper har jeg et anstrengt forhold til. Og det kan være farlig både for meg og andre om jeg prøver å bruke dem. Og jeg avskyr maling. Det er en av grunnene til at jeg ikke kan ha kvinnfolk i huset. Jeg kan ikke ha noen som maser om oppussing hele tiden. Men jeg er glad for fiskeutstyr og for kjøpemark, når jeg ikke gidder å grave selv. Og jeg er takknemlig for hjelp til hjulskift høst og vår. Jeg har hatt stor glede av kopimaskinen i 2. etasje. Og jeg er svært glad for all hjelp med Viking gressklipperen, og for gamle deler som Jørn har tatt vare på. Det er jo en skatt. Både Jørn og gressklipperen. Jeg har også fått være en del av metadonprosjektet dere har satt i gang – der dere forsyner både meg og andre med Otrivin nesespray. Og jeg kan få enkel medisin til andre av mine lavstatuslidelser, som tørre lepper, sure oppstøt og hemoroider. Jeg må bare passe på hvor jeg pensler først. Er det alvorligere ting på gang, kommer det jo også busslaster med reseptbelagte medisiner hit. Du får det på SØRVISEN. For ikke å snakke om alle de flotte gaveartiklene vi kan få kjøpt i femikroken ved inngangen.

 

Så har vi det litt som på Rjukan, her tett innunder Jordstøyp i Kvelde. På Rjukan har de montert solspeil på fjellet, slik at folk kan nyte sola på torvet også om vinteren. Her bortunder Jordstøyp, der sola også blir tidlig borte, er det etablert et senter der sola skinner hele tida. På Esson, Spar og Kveldesenteret også. Jada. Der også. Men her på SØRVISEN. Jeg tror aldri jeg noensinne har gått sur og lei ut herfra. Gode ord, smil og godt humør smitter. «For Solan Gundersen er problemet en bagatell, det umulige en utfordring.» Slik er det også på SØRVISEN. Det betyr jo at en av og til kan gå ut herfra med noe en ikke har bruk for. Litt sånn som de doble fustasjopphengsomkoblingene til Wesenstund. Men jeg er alltid glad når jeg går ut herfra. Det er sikkert ikke bare solskinnsdager her, heller. Men det betyr mye at det er sola som møter oss når vi kommer innom. Og hvis jeg nå skal trekke noen veksler på min teologiske utdannelse, kan jeg kanskje si: «Det nytter ikke bare å si HALLELUJA. En må gjøre det også.» Som her på SØRVISEN. Bernt fikk jo også en kirkelig karriere med et par år i Menighetsrådet. Nå er vel de åndelige syslene begrenset til å samle inn kollekt i melkespannet på Idyll.

 

Jeg håper dere kommer dit i kveld. Med grillmat, litt snadder til melkespannet og masse godt humør. Festen i dag fortsetter ved Lågen. Grilling fra kl 6. Konsert kl. halv ni. Som alltid velvillig sponset av Asbjørn Næss AS og flere.

Takk for at dere er her, hva dere nå heter. Det er mulig mitt navneforslag dør med dette kåseriet. Men det var moro så lenge det varte. Takk for alt dere har betydd og betyr for bygda. Takk for at dere sysselsetter min nevø bak rattet i Asbjørn Næss Transport. Takk til og for SØRVISEN. Og tusen takk for oppmerksomheten!

 

 

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Runar Håkonsen | Svar 08.06.2014 17.29

Fy søren,, du kan skrive Even...

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

06.12 | 12:56

Veldig bra C:

...
07.08 | 23:47

Jeg leste dine ord nå en sen kveldsstund. Gjennkjennelse i det å kjenne på at en ikke er med i arbeidsliv og tanker om livet - Varm takk, Even.

...
03.04 | 21:58

Kjempeflott å lese, utrolig sant også😊Tusen takk , Even , for disse dype tankene😊

...
03.04 | 20:18

Nydelig om det å være innafor Even, og betraktninger om det motsatte... Du skriver bra og med innlevelse- typisk deg! :)

...
Du liker denne siden