Dagbokblader

Reisebrev fra Krakow

Det ble langt mellom blogginnleggene i sommer. Det beklager jeg. Men jeg ser jo på treffene at noen er innom av og til for å se etter nytt stoff. Nå kommer det endelig noe. Dagene og ukene i sommer har gått med til gudstjenestearbeid, sangskriving og et til dels mislykket laksefiske i Lågen. Et par festlige femtiårslag fikk jeg også med meg. Og jammen ble det et par vielser i Kvelde kirke også i månedsskiftet juli/august. Det er en flott opplevelse å være sammen med venner og kjente i hjembygdas kirke, og bidra til at deres håpefulle smis i hymens lenker. Og så mye vakker ungdom det er i disse sommerbryllupene. Den som hadde vært 25 år igjen. Hva var det jeg leste her en gang: Hun hadde en figur som kunne få en kardinal til å sparke hull i et glassmaleri. Og kardinaler og kirker skal det handle litt om i fortsettelsen også.

 

Jeg har nemlig vært ei uke på ferie i Krakow i Polen sammen med en god kamerat. Dette som var hovedstaden i Polen fram til slutten av 1700-tallet, er en fantastisk by. Men jeg ble jo til slutt lei av trasking i varme bygater og guiding i store grupper. Så jeg satte meg på en uterestaurant på den enorme markedsplassen i Krakow (Europas største?), midt mellom Mariakirken og kleshallen, med en god kald drink og penn og skriveblokk. Da er jeg veldig nær livsdrømmen for min del. Enten den leves ut ved Lågen hjemme eller på markedsplassen i Krakow. Jeg nøt virkelig dagene i denne vakre byen, selv om det innimellom var veldig varmt. Det var ikke aircondition på hotellrommet. Med vinduet åpent om natta, føltes det som båre trikkeskinner, biltrafikk og ulende ambulanser la veien innom rommet mitt. Men vi bodde bare 5 minutters gange fra gamlebyen. Og dagene har vært gode. Lunsjer og middager ute på og rundt markedsplassen med et yrende folkeliv og eim av hestemøkk fra alle de flotte hestedrosjene som frakte turister rundt i byen. Og et par flotte kvelder på restaurant og bar i den sjarmerende jødiske bydelen i Krakow. Krakow har noen fantastiske bygninger og en spennende historie. Vi besøkte det kongelige slott og var på båttur på Wisla. Vi var i bydelen Nova Huta, som ble bygget som en kommunistisk «signaturbydel» på 1950-tallet. Vi fikk litt av historien rundt Oscar Schindler, som også utspant seg her i byen. Og vi hadde en formiddag i Auschwitz/Birkenau, som gjorde sterkt inntrykk. Her ble hundretusener mishandlet, utsultet, eksperimentert med, gasset i hel og kremert i løpet av andre verdenskrig. Størst inntrykk gjorde det å se bilder av barn på vei mot utryddelsesleirene. Og hele rom fulle av barnesko, som ingen hadde bruk for lenger. Jeg tenker at skoleturene med de hvite bussene og andre, har vært viktig for skoleungdom opp gjennom åra. Og jeg skulle ønske at vi hadde lært. Selv om lidelsene i fjellene i Irak, i Midtøsten og andre steder i verden tyder på det motsatte. Menneskelig grusomhet kjenner ingen grenser.

 

Heldigvis kan mennesker også gjøre godt og skape vakre ting. Historien om Oscar Schindler vitner om det. Vi hadde også en flott tur til saltgruvene utenfor byen. Der var det sikkert også mye elendighet i arbeidet med utvinning av salt. Men nå har polakkene skapt et fantastisk monument og museum der. Den enorme katedralen, der alt interiør er hugget ut av salt, var imponerende. Der var det også en skulptur av pave Johannes Paul II (bildet). Mye av hans liv utspant seg i Krakow, mens han fortsatt het Karol Wojtyla, og det er de oppriktig stolte av. Det var bilder av han over alt. I Nova Huta fikk vi også en ide om hvor viktig han var, da Solidaritet og andre i Polen startet opprøret mot kommunismen.

 

Mye spennende historie. Mye god mat og drikke. Men «dumplingene» kan de ha for meg. Disse klisne melbollene fylt med diverse uhumskheter. Men jeg måtte jo prøve. Ellers ga turen både avkobling, opplevelser og mersmak. Jeg drar gjerne tilbake til Krakow. Og det er mange andre steder å besøke i Polen, et par timers rimelig flytur hjemmefra. Men det var godt å komme hjem igjen. Å sitte og skrive og se på livet på markedsplassen i Krakow har absolutt sin sjarm. Men det er ingenting som slår Idyllplassen ved Lågen. Som vennene skrev i femtiårssangen min. «Ved Lågens bredd, der finner du hans hjem og vern og feste. Som byder på det meste. For hjemme er det best.»

Kvelde 18/8-2014

Med varm hilsen fra Even

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

07.08 | 23:47

Jeg leste dine ord nå en sen kveldsstund. Gjennkjennelse i det å kjenne på at en ikke er med i arbeidsliv og tanker om livet - Varm takk, Even.

...
03.04 | 21:58

Kjempeflott å lese, utrolig sant også😊Tusen takk , Even , for disse dype tankene😊

...
03.04 | 20:18

Nydelig om det å være innafor Even, og betraktninger om det motsatte... Du skriver bra og med innlevelse- typisk deg! :)

...
27.03 | 14:06

<3

...
Du liker denne siden