Dagbokblader

Det lysnet i skogen...

Denne strofen av Jørgen Moe får danne utgangspunkt for dagens blogginnlegg. Nå ser det ut til at sommeren er over for denne gang, selv om det fortsatt er sol ute. Og nå unner jeg faktisk folket i Vest-, Midt- og Nord-Norge en liten pause fra drittvær og ras og flom. Det er blitt kaldere her sør, og frostnettene er på vei tilbake. Men sola varmer og lyser opp litt mer inne igjen. Og det føles godt. Jeg greide å finne ut av hva som utløste de depressive følelsene jeg skrev om sist. Jeg hadde rotet ettertrykkelig opp i noen av mine største smertepunkter i livet i et par samtaler, og dermed var det i gang. Alt dette er snakket gjennom og bearbeidet utallige ganger i både terapigruppe og sjelesorg. Det betyr ikke at livets vonde opplevelser er borte, men de preger ikke hverdagen lenger. Og når jeg først oppdaget hva som trigget de negative følelsene denne gangen, slapp de litt taket. Men dette kan jo snu igjen før blogginnlegget er ferdig skrevet, så jeg er forsiktig med å heise flagget for høyt.

 

En annen sak som fikk det til å lysne litt denne uka, var at tannlegen min fant ut av en ondsinnet rotfylling, som har vært litt kranglete siden januar. Han fant en betent rotkanal til i tanna, og dermed løste det seg denne gangen også. Jeg fikk ikke noe bilde av milten etter ultralydundersøkelsen. Men jeg fikk med meg et bilde fra tannlegen. Og jeg kan glede mine lesere med et vakkert fargebilde av et par vellykkede rotfyllinger(øverst på siden)Kul. Det er ikke bare ei ku løs i mitt liv. Jeg har dessverre en tanngard som kan få en tannlege til å gråte av fortvilelse eller juble av glede, avhengig av om han ser på dette fra en estetisk eller økonomisk synsvinkel. Men jeg har en fantastisk tannlege i Oslo, som jeg setter veldig pris på, og som har gitt meg mye god hjelp. Nå har noen opp gjennom åra prøvd å fortelle meg at depresjonen min også skyldes tennene. Det tror jeg ikke noe på. Det har vært for mye annet grums i livet mitt til det. Men tannverk, rotfylling og porselenskroner hjelper ikke nevneverdig på verken humør eller økonomi. Så puss tennene godt. Bruk tanntråd og skyll med både det ene og det andre. Da kan du trolig unngå noe av dette.

 

Men akkurat nå føles ikke livet så verst. Denne uka står både guidekurs på Stokke Bygdetun, undervisning med barnevernsansatte i Larvik og vielse av venner på programmet. Så er det helt fri i påskedagene. Det gleder jeg meg også veldig til, selv om påskeværet ble unnagjort i mars. Hvitveis, blåveis, gullstjerne og hestehov dekker skogbunn og veikant. Krokusen blomstrer i Slottsparken og restaurantene har åpnet utendørs på Karl Johan. Der nøt jeg belønningen etter rotfyllingen mandag. Stadig nye trekkfugler bidrar til vårens vakre gratiskonserter. Kveldes halvville fasaner oppfører den reneste tiurleik i hagen. Og sola har flyttet inn, i hvert fall for en stund. Fortsatt god vår. Og riktig god påske.

Kvelde 29/3-2012.

Varm hilsen fra Even

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

07.08 | 23:47

Jeg leste dine ord nå en sen kveldsstund. Gjennkjennelse i det å kjenne på at en ikke er med i arbeidsliv og tanker om livet - Varm takk, Even.

...
03.04 | 21:58

Kjempeflott å lese, utrolig sant også😊Tusen takk , Even , for disse dype tankene😊

...
03.04 | 20:18

Nydelig om det å være innafor Even, og betraktninger om det motsatte... Du skriver bra og med innlevelse- typisk deg! :)

...
27.03 | 14:06

<3

...
Du liker denne siden