Dagbokblader

DIGITALE (L)EVE(N)REGLER

Jeg har noen egenproduserte og noen lånte regler for min virksomhet på sosiale medier. I min verden betyr sosiale medier stort sett Facebook. Det er det jeg får til å bruke sånn noenlunde. Messenger kan jeg bruke litt. Og jeg er også på Instagram, men det får jeg ikke noe dreis på. Facebook er tingen, selv om jeg ser litt mørkt på endringer og oppdateringer også der. Og med en depressiv diagnose med sosial angst som vedheng, blir Facebook en ganske viktig del av mitt sosiale liv. Mye av grunnen til det, er at der kan jeg logge meg inn og se hva folk tenker og holder på med, uten at det krever noe av meg. Og jeg kan legge ut små tekster og enkle bilder som jeg selv har glede av, og som forhåpentligvis kan gi andre noe å tenke på, glede seg over eller smile litt til. Der har du meg.

Dessverre dukker det opp en del utfordringer av ulike slag også på Facebook. Da blir jeg veldig urolig, og tenker at folk må få legge ut det de vil, bare ikke mas på meg. Jeg synes det er nok utfordringer i livet! Jeg ble en gang utfordret til å helle en bøtte isvann over hodet. Dere husker kanskje den. Den utfordringen reagerte jeg så voldsomt på, at jeg er redd utfordreren fikk varige men. Ellers får jeg stort sett til å ignorere alt sånt. Men nå blusser det noe voldsomt opp igjen, fordi mange åpenbart kjeder seg, og har behov for å dele utfordringer og oppgaver og gåter og rebuser over en lav sko på sosiale medier. Jeg blir både engstelig og ergerlig, og vil gjøre rede for mitt forhold til dette i nedenstående lille åndsverk. La meg kalle det Evens 10 bud med forklaring. De er formulert med dypt alvor, glimt i øyet og litt angst i kroppen. De gjelder mitt digitale liv på sosiale medier, men noen er også analogt anvendbare.

Første bud. Hvis ikke du har noe positivt å si; hold kjeft!

Det er: Det aller viktigste i alle mellommenneskelige relasjoner, både digitalt og analogt. Mer er det ikke å si om det. Bortsett fra at både tonen og utropstegnet i mitt først bud, vel gjør at dette budet egentlig slår i hel seg selv. Men det får stå sin prøve. Her trenger mange utropstegnet!!

Andre bud. Jeg prøver å «like» alle positive kommentarer på mine innlegg.

Det er: Akkurat som det står. Jeg legger jo ut ganske mye på Facebook. Jeg synes det er moro å skrive, og jeg elsker en god formulering. Når noen gir uttrykk for at de setter pris på det jeg skriver, gir det meg stor glede. Ved siden av halv uføretrygd, lever jeg jo delvis av vikargudstjenester, foredrag og kåserier. Når alt dette nå er avlyst, prøver jeg å holde både formidlingsglede og kontakt med omverdenen ved like ved å skrive på FB og blogg. Mitt håp er at når isolasjonen er over, vil kanskje noen fortsatt høre Even Sundby live. Noen ganger legger jeg ut noe jeg kaller FISKERIMELDING, bare fordi jeg trenger noen gode og oppmuntrende ord tilbake. Her er det snakk om å fiske etter positiv oppmerksomhet. Noen ganger blar jeg til og med gjennom alle «likes», fordi også navnene bak gir meg glede og gode minner.

Tredje bud. Jeg prøver å gratulerer alle FB-vennene mine med dagen.

Det er: Alltid hyggelig med positiv oppmerksomhet. Og hver enkel gratulasjon betyr at noen et øyeblikk har tenkt på meg. Det varmer.

Fjerde bud. Jeg gir ALDRI penger til veldedige formål når jeg gratulerer noen med dagen.

Det er: Litt utfordrende å smyge seg forbi den gode sak og gratulere likevel. Jeg føler meg litt utilpass, omtrent som når de verste telefonselgerne ikke ville gi seg.

Femte bud. Jeg ignorerer ALLE utfordringer på Facebook.

Det er: En uting!!

Sjette bud. Jeg videresender ikke kjedebrev av noe slag.

Det er: Også en uting. Folk må legge ut akkurat det de vil. Men det kan da ikke være nødvendig å mase på andre når de gjør det. Her er det spesielt ille på Messenger. Send videre til alle dine venner og tilbake til meg. Vennligst advar alle dine venner! Det er klemmedag og klappedag. Alt godt skal vederfares den som ikke bryter kjeden. Og noen tror åpenbart at dette blir frommere hvis kjedebrevet inneholder gode ønsker fra Vårherre. Det blir det IKKE!

Sjuende bud. Jeg svarer ALDRI på gåter, rebuser e.l. på FB.

Det er: Meningsløst. Enten det gjelder å få øye på en hai, ett tall blant mange, eller å gjette hva som blir summen av rare figurer. Jeg har prøvd et par ganger, svart feil, og blitt UTFORDRET!! Som sagt: meningsløst!

Åttende bud. Jeg skriver IKKE under på underskriftskampanjer på FB.

Det er: Jeg skriver ikke under på noe noen steder, bortsett fra der mitt navnetrekk er strengt nødvendig.

Niende bud. Jeg ønsker IKKE invitasjon til landsomfattende grupper.

Det er: Klappegrupper, naturgrupper, bildegrupper, turgrupper, matgrupper, tenåringpåsyttitalletgrupper og masse annet.

De ti bud var hugget i stein. Det er ikke mine. Derfor kan de variere, det kan komme nye til, og jeg praktiserer dem litt romslig. Jeg hadde et par småbud til på blokka, men jeg lar dem ligge. Det ble likevel 11 bud, og det er jo ett for mye etter boka. Men nummereringen der er heller ikke helt entydig. Til mitt forsvar skal sies at Vårherre puttet veldig mange ulike ting inn i sitt tiende bud. Og både han og Øystein Sunde mener jo at «har du tryna i ei snøfonn, har du tryna i dem alle.» For egen del er jeg rimelig sikker på en ting; Jeg har ALDRI begjært min nestes asen!! Ellers kan nok både Sunde og Vårherre ha rett i mye her. Jeg skal innrømme at mine to siste bud egentlig ikke er mine. Våkne lesere vil raskt forstå det. Jeg tar dem likevel med her, fordi jeg mener at det er de to viktigste budene i ALLE mellommenneskelige forhold. Muligens er de også de to eneste budene vi trenger. Det ene er jo en del av praktisk talt all etisk tenkning verden over. Det andre har preget norsk kultur og folkeliv i flere generasjoner. Mon tro hvorfor. Jo – fordi det er så rasende godt sagt. Følger du disse, kommer du til å leve både lenge og godt på landet. Særlig hvis du kopierer dette, og sender det til alle dine venner og kontakter over alt. Or not! Det holder at du følger dem.

Tiende bud. Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem.

Ellevte bud. Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill. Og for øvrig kan man gjøre det man vil.

 

Sånn er det med den saken! Å – det var godt å få det ut!

Kvelde 17/4-2020

Med varm, vennlig og litt småkrakilsk hilsen fra Even

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Bente A Lang | Svar 19.04.2020 10.05

Heia Even! Du er god; det har du alltid vært😇❣️ Du formulerer deg så smart og ettertrykkelig, og det er en fryd å lese dine betraktninger! Fortsett optimistisk

Jan Dalen | Svar 18.04.2020 07.49

Bra Even. Og om vi alle hadde fulgt de to siste så hadde verden vært et enda bedre sted å leve. God helg.

Hanne Ringdal | Svar 17.04.2020 10.09

Takk for alle elve! De 2 siste er gode leveregler for alle og de ni andre burde de fleste følge.

Astrid Farmen | Svar 17.04.2020 08.31

Det var mange fine betraktninger, Even. Jeg deler det meste av forklaringene dine. Jeg velger også å kommentere det som er positivt. Med ønske om en flott dag !

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

22.11 | 16:47

Flott skrevet, Even. Du formidler tankene dine på en utmerket måte som er til hjelp for mange.

...
30.10 | 08:43

Du ER en influenser, Even!Du influerer oss med gode ord, smil, alvor og varme!Vi kan bare lese i bloggen din og bli trøstet og glade.Vit det! Varm klem til deg.

...
05.07 | 22:39

Det er så sant det du skriver. Ofte glemmer vi å fokusere på alt det som er positivt og heller tenke på alt det mørke. Heldigvis har du evnen til å formidle .

...
25.05 | 14:23

Hei Even, du berører oss alle, even meg.

...
Du liker denne siden