Dagbokblader

THIS WILL ALSO PASS.

«Dette vil også gå over.» Ordene i overskriften tok tak i meg under andakten i NRK 1 en tidlig morgen denne uka. Herborg Kråkevik siterte en av Karen Blixen sine kloke livsbetraktninger. De ordene gjorde meg godt, nå midt i tredje strafferunde i pandemien, der vi holder på å slippe opp for greske bokstaver til å sette navn på nye aggressive og ondskapsfulle mutasjoner av covid 19. «This will also pass!»

 

Kanskje ikke ALT blir bra, som det står over tegningen av regnbuen som jeg tegnet på mitt lille påskeverksted for èn i fjor vår. Det har blitt en del egenaktivitet og solokvelder for oss eneboere i koronatiden. And here we go again! MEN; This will also pass! Dette vil også gå over! Det er noe trygt og godt med denne isolasjonen også, skal vi tro Lene Kongsvik Johansen i Kongsvika. Traileren til hennes nye humorserie på TV NORGE var med å trigge skrivelysten for meg denne gangen. Der sitter hun inntil leveggen ved campingvogna og sier fornøyd: «Her kan jeg sitta å fillosofere, godt beskytta for de fire verste tinga i verden; direkte sol, regn, trekk og folk generelt.» Bortsett fra det siste, var dette som å høre min gamle far. Og jeg har sittet og humret i godstolen. Jeg gjorde et unntak for folk generelt med tanke på pappa Ola. For han elsket mennesker. Og han snakket med alle! En gang han og jeg var på Oslo S, og jeg måtte finne en telefonautomat for å ringe min bror (så lenge siden), ble han sittende alene en liten stund. Da jeg kom tilbake, hadde far hils på alle rundt seg, fortalt at jeg var prest og at vi hadde vært på tur på Vestlandet. Så måtte jeg også hilse på alle, da, uten at jeg hadde nevneverdig behov for det. Og jeg gjorde gode miner til slett spill. Men jeg glemmer det aldri. Jeg var sykmeldt på grunn av depresjon den gangen, og jeg trengte slett ikke hilse på og snakke med alle. Denne depresjonen har fulgt meg som en skygge i snart 25 år. Og den har blitt kraftig aktivert i løpet av pandemien. Da er det ofte godt å være en del alene. Men når alt blir stengt ned, og en ikke får lov til eller våger å møte noen, slår dette helt kontra for min del. Og isolasjonen forsterker depresjonen. «Menneskekjær og folkesky» var overskriften på et blogginnlegg jeg skrev en gang. Der har du meg, i all sin kompliserte enkelhet! Ikke er det lov å klemme, heller. Jeg rakk akkurat å få lurt til meg noen gode klemmer i den lille åpningen som var i klemmeforbudet. Og du verden så godt som de gjorde!!

 

Men nå er det litt sånn igjen, at en verken vet ut eller inn. Så her kommer en historie til, som jeg har gått og ruget på lenge. Den er hentet fra Ole Brumm-sitatboken min. En gang var den hjertegode lille bjørn på besøk hos Petter Sprett. Der kom han i vanvare til å spise opp all honningen. Og det var ikke få krukker. God og mett takket han for seg og ville hjem. Men i døråpningen ble han sittende bom fast. Han hadde spist alt for mye. Og han kom verken ut eller inn, til tross for iherdig dytting og trekking fra vennenes side. Her kjenner jeg meg igjen på flere plan. Både rent kroppslig – og følelsesmessig under pandemien. En kommer liksom ingen vei! Og jeg siterer: «Brumm ville sukke, men oppdaget at han ikke fikk det til, for han satt så trangt. Det trillet en tåre nedover kinnet hans, og han sa til Robin; «Vil du kanskje lese høyt en bok som kan hjelpe og trøste en bjørn i stor trengsel og pine?» Sitat slutt.

 

Verken Ole Brumm eller Even Sundby har det (så) aller verst! «Det skal mye til for å ha det verst,» skal Per Tveit ha sagt en gang. Men innimellom føles det likevel ganske tungt. I vår og sommer måtte jeg si nei til alt av oppdrag, både som prest og kåsør. Jeg orket ikke all usikkerheten. Pandemien sugde ut både livsmot og handlekraft. I høst har jeg våget meg litt utpå igjen med et par kåserier i lag og foreninger, og deltagelse på «Helt enkelt» gudstjeneste i Nanset kirke. Det var godt å være i gang igjen, selv om det førte med seg både uro og nattevåk. Og jeg har sagt ja til noen flere gudstjenestevikariater neste år. Jeg er jo så glad i formidling. I Nanset kirke var det flott sang, flott band, flotte mennesker og en god samtale med min gode venn og kollega, Olav. Vi snakket blant annet om nåden. Og vi sang Johannes Møllehaves nydelige salme, der det første verset lyder:

«Nåden er ditt kvardagskår,

nåden er det nære,

menneske som omgir deg,

nåden er å vere.»

Og så den setningen som jeg er blitt så glad i;

«Nåden er når alt er tapt, å få alt tilbake.»

Salmen står på nummer 500 i salmeboka, vakkert oversatt til nynorsk. Jeg tror på det utvidete nådebegrep, som salmen målbærer. For meg handler nåden også om raushet mellom mennesker, og det trenger vi virkelig i disse tider. Jeg tror på et nytt nådens år. Og jeg lever hver dag i nådens rom. Der kan jeg både rette ryggen og puste fritt. Og det er neimen ikke mange steder en kan gjøre det om dagen. Bortsett fra i nådens rom. Og i skog og mark i Kvelde (og andre steder).

 

Mitt avslutningspoeng i Nanset kirke, får også avslutte dette blogginnlegget. Det ble fryktelig langt, men min unnskyldning er at det er over et år siden sist. Men altså; Uansett hvor mange varianter og greske bokstaver dette viruset greier å hoste opp (sic!) og mutere til, blir det aldri ALFA OG OMEGA. Det er det en annen som er. Og han skal jeg feire nå. GOD JUL.

 

Kvelde 16/12-2021

Med varm og vennlig hilsen fra Even

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Ellen Jacobsen | Svar 23.12.2021 14.33

Tusen hjertelig takk, Even! Du er så god med ord! God jul🎄🌟

Åsta Herland | Svar 18.12.2021 12.20

Med takk og klem fra meg! Dine ord varmer og trøster!

Kjersti | Svar 18.12.2021 08.40

Tor Bjørvik | Svar 17.12.2021 11.22

Takk Even. Du har bestandig noe meningsfullt å komme med, noe å gi til oss som ikke er så flinke til å få fram tankene våre. GOD JUL!

Anne Kristin Posti | Svar 17.12.2021 09.51

Takk for fint innlegg!!!! Altfor lenge siden jeg har hørt deg "live", det må vi gjøre noe med....når Covid har mutert seg gjennom hele alfabetet . God klem!!

Steinar Toralf Eiken | Svar 17.12.2021 06.31

Kjære Even Tusen takk for mange gode og innhaldsrike ord og tankar. Det er godt å vita at ved kvar nedtur/depresjon står Jesus og vil ta i mot oss! Steinar.

Kari Svartangen | Svar 17.12.2021 02.13

Dette var fine ord Even💫Ønsker deg en riktig god jul🌟✨🎄

Ann-Elise Møll-Ariansen | Svar 17.12.2021 01.42

Så flott avslutning🤩Takk🙏🕊💖Og velsignet, god jul til deg💫🎆🎄💐Mvh Ann-Elise✨

Mathias J. Gjone | Svar 16.12.2021 22.19

Takk for det du gir oss gjennom skrivinga de, Even

Jofrid Holm | Svar 16.12.2021 20.48

Veldig fint skrevet og godt å lese 🙂 ha en riktig god jul 🙂🎄🌠

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

28.03 | 11:00

Kom plutselig innom bloggen din og har fått med meg flere begreper jeg vil ta med meg videre: "manus-depressiv" og "se-vitaminer". Fantastisk!

...
30.01 | 14:04

Synes i allefall at du er flink til å komme deg ut i naturen. Det redder deg veit du. Jeg er mere lat pga et vondt bein nå for tida. Lykke ønskes deg Even!

...
23.12 | 14:33

Tusen hjertelig takk, Even! Du er så god med ord! God jul🎄🌟

...
18.12 | 12:20

Med takk og klem fra meg! Dine ord varmer og trøster!

...
Du liker denne siden