Dagbokblader

God jul.

Jeg fikk lyst til å dele noen juletanker med deg som leser bloggen min. De små kåseriene er den formen jeg trives best med, enten de skrives, som her, eller fremføres i ulike sammenhenger. Takk for alle god tilbakemeldinger på både skriftlige og muntlige små åndsverk. Og nå er det så lenge til neste jul, at jeg kan ta med noen poenger fra diverse julekåserier. Håper de er glemt neste år, men kan gi litt enkel juleglede nå. 4. søndag i advent falt sammen med lille julaften dette året. Jeg har hatt en liten adventsmarkering i leiligheten min på Sundby. En av mine kjæreste eiendeler er julekrybba i oliventre som en gang ble innkjøpt i Betlehem. Stallen ble satt fram først i advent. Der har okse og asen holdt hus i hele desember. Hyrdene og sauene har stått i stuevinduet, mellom et par orkideer som prøver å hente seg inn igjen. Så der har det vært lyst og grønt og fint. Josef og Maria startet reisen mot Betlehem i en krok på kjøkkenbenken, og de tre vise menn startet ferden på en eske i soveromsgangen. Jesusbarnet har ligget i skatollet. Et år hadde jeg gjemt det så godt at jeg ikke fant det igjen julaften. Og jeg tenker at det skjer for mange. Jesus blir helt borte i alt styret rundt julefeiringen. Men i år er han godt på plass i julekrybbe og i hjerte. Hver dag i adventstiden har jeg flyttet litt på Josef og Maria og de vise menn. Vandringen har gått over kjøkkenbenk og stuebord, før alle endte opp i stallen julaften. Jeg kan ikke ha adventskalender med sjokolade og sånt i. Da ville alle lukene vært åpne og tomme 1/12. Figurene i oliventre kan ikke spises. Så jeg har funnet den perfekte adventsmarkering for min del. Den er til og med litt oppbyggelig.

 

Adventstiden har også gitt noen gode opplevelser sammen med familie og venner. Betlehemsvandringen i Lyngdal har jeg skrevet om før. Fantastisk. På den årlige reke- og bursdagsfesten med vennene i Oslo før jul, dalte nok en engel ned på min tallerken. Bursdagsbarnet lager en engel til hver av gjestene, og det er blitt mange flotte engler opp gjennom åra. En av dem henger på julekrybben på bildet. Noen gode musikkopplevelser har det også vært. Black & Lekker i Larvik kirke. Lågabrass i Kvelde kirke. Kick og tensing i Nanset kirke. Og en aldeles nydelig Beat for Beat julespesial på NRK fredag før jul. Sånt gjør meg varm langt inn i sjelen. Ellers blir jeg ganske stresset av julehandel og julegaver. Depresjonen har skadet handelsbalansenerven min. Og julematen er ikke bra for badevekta. Derfor er de opplevelsene som ikke trekker psyken ned og vekta opp ekstra positive. Og de har det vært mange av i desember. Og så er det en liten grandniese på vei, med termin i dag. Det gleder jeg meg veldig til. Jeg skal bli grandonkel!

 

Det kan bli for mye av både det ene og det andre i advents- og juletiden. Nanset Tensings dirigent snakket om jula som et forstørrelsesglass, som forstørrer både gleden og sorgen og savnet. Noen feirer sin første jul uten noen som betydde masse for dem. Mange opplever skår i julegleden av forskjellige årsaker. Og vi synger ”Deilig er jorden” nærmest i protest. På Kick-konserten fikk vi være med å synge på englesangen: ”Gloria in excelsis Deo”. Det har jeg aldri opplevd før. Selv om vi synger det i kirken på søndager. ”Ære være Gud i det høyeste.” Denne gangen trakk det tankene mine mot den lille gutten som kom hjem fra skolen med ei skjærefjøl han hadde laget i julegave til si mor. Der hadde han skrevet sirlig bakpå med svipenn, som vi gjorde på sløyden i gamle dager: ”Ære være Gud i høyden. Denne har jeg laget på sløyden.”

 

Noen av bokstavguttene i Kvelde har klatret til topps på Kveldes høyfjell Jorstøyp og tent ei flott julgran der oppe. De har båret opp et tungt batteri, og lar treet lyse vakkert litt hver kveld, til glede for mange i bygda. På Ole Brumm i Disney Channel 22/12 ble det så viselig sagt: ”Var ikke du deg, ville vi ha vært litt mindre oss.” Og jeg har sittet og hørt på Tore Aas sin vakre Mariavise med Black & Lekker på CD. ”Når livet blir til må det elskes. Og elskes fordi det er til. Så enkelt (vanskelig) det er å la livet få rom. Få rom til å bli hva det vil.” Nå er mannen på vei ut på viddene, tenker du kanskje. Kanskje det. Men poenget mitt var å minne om de enkle julegledene. Og hvor viktig du og ditt liv er for mennesker rundt deg. Så kan vi sammen la livet få rom til å bli hva det vil. Og aldri gi opp å drømme! When You wish upon a star…Fortsatt god jul.

Kvelde 25/12-2012

Med varm julehilsen fra Even

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Tone Langmoen Kalbakk | Svar 26.12.2012 01.05

Igjen - kloke ord med en spennende vri! T A K K !

Benthe Nøkleby Jacobsen | Svar 25.12.2012 23.10

Jeg kjenner meg så igjen i mye du skriver. Har bipolar lidelse med den depressive delen som framtredende. Fortsatt god jul. Hilsen svigerinnen til Sigrid :)

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

07.08 | 23:47

Jeg leste dine ord nå en sen kveldsstund. Gjennkjennelse i det å kjenne på at en ikke er med i arbeidsliv og tanker om livet - Varm takk, Even.

...
03.04 | 21:58

Kjempeflott å lese, utrolig sant også😊Tusen takk , Even , for disse dype tankene😊

...
03.04 | 20:18

Nydelig om det å være innafor Even, og betraktninger om det motsatte... Du skriver bra og med innlevelse- typisk deg! :)

...
27.03 | 14:06

<3

...
Du liker denne siden