Dagbokblader

Evens nyttårsfortsett

Jada. Du leste riktig. Og jeg skrev riktig – og veldig bevisst. For jeg har ingen nyttårsforsetter. De går som regel i vasken før juletreet har rukket å visne. Når en tilhører gruppen virvelløse mennesker (uten ryggrad) som jeg, ender de fleste store og små endringsforsøk med fiasko. Jeg siterte Andrè Bjerkes dikt ”Manglende tiltak” i Lykkepilen i sin tid. Det siste verset lyder:

 

 

 

”Jeg våkner og lover: Fra nu skal jeg trene

mitt vesen til kampen! Nu kaster jeg jakken,

parat til å kjempe mot Bøygen alene,

og bryte det djevelske monstrum i bakken.

Hva fører det til? Noen timers migrene…

Å, bare en gud kunne ta meg i nakken!”

 

Som jeg kjenner meg igjen i dette. Så nyttårsforsettene er lagt på hylla. Det blir litt ”opp som en løve og ned som en skinnfell,” uansett hva jeg forsøker meg på. Så nå har jeg bare et nyttårsfortsett. Jeg håper livet fortsetter med noen små og store lyspunkter også i dette året. Jeg har ikke gitt opp drømmen. Eller håpet. Eller troen. Troen på nåden og troen på de små gylne øyeblikk i livet. De har det vært mange av i 2012. Og jeg har en forventningsfull tro på flere i 2013. Mitt lille valgspråk som står nederst på forsiden på hjemmesiden, gjelder også for dette året. ”Jeg lever, og jeg vil leve. Jeg må bare finne en måte å leve på som jeg kan leve med.”

 

Det er livsprosjektet også dette året. Jeg gleder meg til å bli kjent med min første grandnevø, Liam Fredrik, som ble født på nyttårsaften. Og jeg gleder meg sammen med stolte foreldre, Ole-Fredrik og Christel. Når yngste nevø Daniel og Sol Caroline også forlovet seg i nyttårshelga, er det enda mer å glede seg over for en gammel onkel. Livet på Sundby går videre. Før bestefar Even giftet seg med sin Amanda i 1912, var han den eneste igjen på Sundby. Etter det har Even aldri vært alene i familien. Selv om dagens Even ikke har bidratt nevneverdig til familieforøkelsen, bortsett kanskje fra samlet tonnasje. Og i motsetning til onkel, ser det ut til at Sundbyguttene takler å ha kvinnfolk i huset. Jeg tror jeg for egen del må holde fast ved erkjennelsen: ”Kvinnfolk og sjokolade kan jeg ikke ha i huset, men jeg kan kose meg litt med det når jeg er ute.” Håper det byr seg noen anledninger….

 

Jeg ser fram til å fortsette arbeidet med blogg og hjemmeside. Antall treff nærmer seg 30 000, og jeg takker for alle hyggelige kommentarer og tilbakemeldinger. Det siste var en nabo som sa han hadde fått en ny hobby – å følge med på Evens blogg, og ei venninne som spurte om hun kunne lese noen blogginnlegg på sitt nettradioprogram. Det gjør meg glad. Og så fører det med seg noen oppdrag med foredrag, kåserier, sanger og artikler. Og jeg tror kanskje jeg er på vei til å bygge opp en liten levevei ved siden av 50 % uførepensjon. Jeg håper også det blir noen vikargudstjenester dette året. Jeg er glad i formidling, både av troen og livet. Selv om det ikke går på skinner. Depresjonen må jeg visst bare leve med. Men også med den grunntonen, er det mulig å være med å formidle livstro. Og jeg drømmer om bedre tider og bedre dager. Både for egen del, og for alle andre som på mange måter har det verre enn meg. Venner og familie har opplevd både alvorlig sykdom og død det siste året. Og det er mange som lider og som sliter i livet. Men en god venn minnet meg om det i fjor høst: ”Det skal mye til for å ha det verst.” Ikke at det hjelper så mye, men likevel… Jeg drømmer om lysere tider og bedre dager for alle. Et nydelig lite dikt av Andreas Borch Sandsdalen får avslutte blogginnlegget denne gangen. Det er ikke nyttårsforsetter, men bitte små håp for deg og meg når livet fortsetter i det nye året. Med ønske om et godt nytt år for oss alle.

 

Program for et nytt år

 

Litt mer av smilet,

litt mindre av rynken.

Litt mer av lovsang,

litt mindre av klynken.

 

Litt mindre av tvilen,

litt mer av troen.

Litt mindre av skranken,

litt mer av broen.

 

Litt mindre av jeg’et,

litt mer av du’et.

Litt mindre av fortid,

litt mer av nuet.

 

Litt færre av formenn,

litt flere av lemmer.

Litt mer av samfunn,

litt mindre av stemmer.

 

Litt mindre av skallet,

litt mer av kjernen.

Litt mindre av lupen,

litt mer av stjernen.

 

Litt mer av alt

på hvert eneste hold

som miner om Ham

og hans trofaste tolv.

 

Kvelde 4/1-2013

Med varm hilsen fra Even

 

 

 

 

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Hanne | Svar 08.01.2013 03.10

Godt nytt år Even!! Og takk for sist på Bøkekroa:) Det er en fryd og dine innlegg:) Vi ses: varm klem

Harald | Svar 05.01.2013 03.58

Forstår jeg deg rett Even, så er ditt Nyttårsforset å ikke ha noen nyttårsforsetter. Utfordringen til oss alle er å lære å leve med livet slik det arter seg.

Anne lisbeth Mathisen | Svar 04.01.2013 22.38

Flott å lese, Even. Gleder meg på dine vegne. . .
Liker spes. det lille valgpråket ditt.

Hanne Bergstrøm Odberg | Svar 04.01.2013 21.43

Me like -spesielt den med :"Det skal mye til for å ha det verst"

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

07.08 | 23:47

Jeg leste dine ord nå en sen kveldsstund. Gjennkjennelse i det å kjenne på at en ikke er med i arbeidsliv og tanker om livet - Varm takk, Even.

...
03.04 | 21:58

Kjempeflott å lese, utrolig sant også😊Tusen takk , Even , for disse dype tankene😊

...
03.04 | 20:18

Nydelig om det å være innafor Even, og betraktninger om det motsatte... Du skriver bra og med innlevelse- typisk deg! :)

...
27.03 | 14:06

<3

...
Du liker denne siden