Dagbokblader

Gylne øyeblikk

Nå ble det lenge mellom blogginnleggene igjen. Det skyldes en del oppdrag som trengte forberedelse og en aldeles nydelig tur til Finnøy i Ryfylke sist helg. Den kan du lese mer om nedenfor. Takk for hyggelige tilbakemeldinger på både foredrag, kåserier og blogginnlegg. Boka Lykkepilen, som jeg stadig henviser til og viser fram når jeg kåserer, er dessverre utsolgt for lenge siden. Og jeg er aldri blitt ferdig til å trykke den opp igjen. Men en gang kanskje. Noen bibliotek har den til utlån. Og jeg drømmer som sagt om både nytt opptrykk og oppfølger. Det var jo oppfølgeren som skulle hete ”Bedre føre var enn varig ufør.”

 

Imens pusler jeg med mine to hobbyer. Den ene er å gå på Grete Roede kurs. Jeg må slutte å spise hvert måltid som om det skulle være mitt siste. Men før jeg får til det, hører det visst til livet mitt å leve med en vekt som stadig fyker i været. Og jeg har det nok litt som Obelix. Når jeg er lei meg, da spiser jeg. Men målet er jo å få litt kontroll på dette på sikt og få en kroppsvekt som er stabilt tosifret. Lett er det ikke, når både psyken og vekta fly opp og ned som vannstanden i Lågen om sommeren. Men nå er jeg i gang med Roede-kurs igjen. Og målet er som sagt stabilt tosifret. BMI-en har jeg bestemt meg for å drite i.

 

Den andre hobbyen er å samle på gylne øyeblikk. Jeg kåserer om dette av og til. Og jeg opplever at når jeg henter fram noen av mine, hjelper det andre til å fokusere på sine. ”Good for me and good for you”, som arabiske basarhandlere i Jerusalem sa om prisen på varene sine, hver gang jeg ble rundlurt. Good price! Akkurat det tror jeg det jeg vil om. Men at fokus på de gylne øyeblikkene i livet gjør godt, er jeg helt overbevist om. Jeg fikk med meg noen slike på Finnøy sist helg. Hyggelig selskap med familien på morssiden. Nylagde potetkaker og andre godsaker. Masse godt hjemmelaget syltetøy. Jeg laget små syltetøykanapeer til frokost for å få smakt på alt. Jaja. Nå ser du hvorfor jeg har bruk for den første hobbyen. Jeg innser at dette slår i hel noe av det jeg skrev i starten. Men sånn er nå livet. Ikke lett å være konsekvent. Jeg fikk også et nydelig møte med et valpekull på min fetters låve. Flotte små kosete fårehunder. Fantastisk opplevelse.

 

Men helgas høydepunkt var noen timers fisketur på Boknafjorden. Griseværet de siste dagene tok en liten pause. Og vi fikk tre fantastiske timer på en speilblank fjord i strålende vintersol sist lørdag. Jeg gleder meg som en liten unge på sjøen. Helt fra morfar tok meg med ut på fisketurer den gang jeg var guttunge på ordentlig, har dette hørt til livets mest gylne øyeblikk. Og ingenting tømmer hjernen på et øyeblikk, og gir slik sitrende spenning og glede, som når fisken napper. I hvert fall ikke noe jeg kan skrive om her. Opp til fire sei bet på harpa samtidig. Det ble deilig stekt seifilet til middag om kvelden. Og jammen ble det både sei og lange med i kjølebagen hjem til Kvelde. Slik trekker enkelte gylne øyeblikk litt i langdrag. Og det gjør heller ingenting. Men det var jo så kaldt på denne idylliske vestlandsøya. Isen hadde lagt seg i havna, og vi brukte en drøy halvtime på å hakke oss vei gjennom isen, så ikke tresjekta skulle bli skadet. Plutselig dukket det opp en nabo i en liten plastpram. Den rodde han fram og tilbake inne i havna, delvis oppå isen, og brøt opp islaget, slik at jobben ble litt lettere for oss. Fantastisk å se på. Tusen takk til verdens minste isbryter.

 

Søndag kom det 20 cm tung og våt snø på Finnøy. Jeg kjørte hjem mandag, mange gylne øyeblikk rikere. I Kristiansand ble jeg liggende bak en septikbil, der en vittig sjel hadde klistret på noen bokstaver nederst: ”Shit happens.” Kanskje det er kloakkarbeidernes motto. Og jeg tenkte med meg selv. Ikke akkurat nå, håper jeg. Men sånn er jo livet. Dritten og elendigheten rammer oss når vi minst venter det. Noen tyngre og verre enn andre. Derfor er det så viktig med de gylne øyeblikkene. Jeg har mine. Blant dem en fantastisk fisketur på Boknafjorden sist lørdag. Du har dine. Nyt dem. Ta vare på dem. Å samle på dem er verdens beste hobby. Det synes i hvert fall jeg.

Kvelde 6/2-2013

Med varm hilsen fra Even

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

anne randi | Svar 06.02.2013 15.29

Kjempebra, Even!

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

06.12 | 12:56

Veldig bra C:

...
07.08 | 23:47

Jeg leste dine ord nå en sen kveldsstund. Gjennkjennelse i det å kjenne på at en ikke er med i arbeidsliv og tanker om livet - Varm takk, Even.

...
03.04 | 21:58

Kjempeflott å lese, utrolig sant også😊Tusen takk , Even , for disse dype tankene😊

...
03.04 | 20:18

Nydelig om det å være innafor Even, og betraktninger om det motsatte... Du skriver bra og med innlevelse- typisk deg! :)

...
Du liker denne siden