Dagbokblader

Hestehandel

Dette gamle fyordet har fått nytt liv de siste dagene. Men deler av innholdet i ordet henger med i dette nye livet. Akkurat som innholdet av hesten. I en ”hestehandel” var det alltid noen som ble lurt. Slik også i dag. Nå har noe merket store mengder hestekjøtt som storfe, og hesten har havnet i lasagne og annen ferdigmat over store deler av Europa. Jeg har spist hestebiff en gang. Min historielærer på Praktisk Pedagogisk Utdanning på Universitetet i Oslo i 2001 hadde satt seg fore at vi skulle oppleve tre ting i tillegg til undervisning og praksis. Vi skulle spise hestebiff. Vi skulle spise sushi. Og vi skulle gå på karaokebar. Hesten smakt greit, den. Litt tørt, kanskje. Men det skulle bare mangle, sånn som den har slitt og jobbet hele livet. Jeg har heller ikke spist sushi siden. Jeg vil helst ha fisken min stekt eller kokt. Raket, gravet og røkt er heller ikke så galt. I hvert fall når en kan grave den selv, som vi gjør med laksen vi har fisket i Lågen. Den er det i hvert fall ikke hest i. Og den er medisinfri. Jeg burde vel gi sushien en sjanse igjen. Og skal jeg spise hest, vil jeg gjerne vite om det. Jeg behøver ikke vite navnet på den, men gjerne hvor den kom fra og hvor mye den var medisinert. Her er informasjonsbehovet stort. Men det virker litt spesielt å operere med bivirkningsliste på lasagne. Da er det bedre å droppe hesten.

 

Det er mulig Øystein Sunde har rett når han synger ”Hest er best som pålegg.” Ellers syntes han hesten var et skremmende vesen. Jeg prøvde et par små rideturer mens jeg jobbet på Stokke Bygdetun. Og jeg var livredd hele tiden. Jeg har likevel forståelse for at mange har stor glede av både hestehold og ridning. Og ikke et vondt ord om hesten. Men selges den som mat, skal den merkes skikkelig. 100 % storfekjøtt skal ikke inneholde 60 % hest. Det minner litt om han som serverte kylling- og elefantburger, der han påsto at kjøttdeigen inneholdt halvparten av hver: en kylling og en elefant. Altså fifty fifty. Snakk om kreativ markedsføring. Nesten som dagens lasagne. Hovedregelen må være, enten en snakker om mennesker eller dyr: Hvis en ikke har noe godt å si om noen, er det bedre å holde kjeft. Og skal en si noe ufordelaktig, må det i hvert fall være sant. Forbeholdet er antagelig viktig her. Ellers hadde ikke hestehandelen blitt avslørt. Men rumenerne er visst frikjent i denne omgang. Selv om mange pekte på dem i starten. Det viser hvor forsiktig en skal være. Men tilbake til hesten. Den siste hesten vi hadde på Sundby het Bergangutten. Og jeg var fryktelig glad i den. Sine siste leveår var den så nær pølse det er mulig å komme i levende live, og vi kunne klatre på den, leke med den og ri på den. Det er mulig jeg også var tøffere da jeg var liten. Men jeg glemmer aldri den dagen jeg kom hjem fra barneskolen og så Berganguttens hale i slakteribilen. Bergangutten ville jeg aldri spist, enten den hadde kommet som pålegg eller lasagne. Den var jo også kjempegammel. Omtrent som hønene vi spiste på Sundby i barndommen. Når de hadde sluttet å verpe, spiste vi dem. Da var de så gamle at de måtte koke i flere timer for å bli spiselige. Men da smakte de ikke så verst. Ikke hadde de navn heller. Så det var lettere med dem.

 

Nok om høne og hest. Men kanskje litt mer om hestehandel. Og i hvert fall litt mer om å snakke godt om og sant om noe eller noen. Korrupsjonsanklagene svirrer i Larvik Kommune. Noen ble anklaget for administrativ korrupsjon, hva nå det måtte være. Kontrollutvalget ble aktivert, og uavhengig rapport ble bestilt. Den renvasker kommunen. Men korrupsjonsanklagene opprettholdes, til manges fortvilelse. Jeg tenker at her må det anmeldelse og etterforskning til for å finne ut av dette. Ellers må noen holde kjeft. Dett er for alvorlig til at det går an å slenge disse anklagene rundt seg. Lørdag kveld er det konsert i Mikrobryggeriet i Larvik. ”Senere på kvelden blir det møte med Nobody”, vet Østlandsposten å berette. Det høres ut som et møte med de samme som korrupsjonsjegeren i Larvik Kommune har møtt. Men det er visst et soloprosjekt av Stig Eriksen, med en fiffig undertittel: ”Loose your mind an come to your senses.” Korrupsjonsanklagene i kommunen tyder på at det slett ikke er noe automatikk i dette. Jeg ønsker ikke å bidra til politikerforakt. Til det er jeg altfor takknemlig for at noen er villig til å påta seg disse vervene. Takk for den jobben dere gjør. Så langt har meg bekjent ingen greid å påvise korrupsjon i Larvik Kommune. Jeg vet ikke hvor mye hestehandel som har foregått. Men det er åpenbart ikke nødvendig å merke feet.

Kvelde 16/2-2013

Med varm hilsen fra Even

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Harald K D | Svar 16.02.2013 20.46

... Når noen beskuer sin egen navel, så kan det vanskelig anses å være på en uavhengig måte. Og det man ikke så første gang - ses vanskelig senere!

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

06.12 | 12:56

Veldig bra C:

...
07.08 | 23:47

Jeg leste dine ord nå en sen kveldsstund. Gjennkjennelse i det å kjenne på at en ikke er med i arbeidsliv og tanker om livet - Varm takk, Even.

...
03.04 | 21:58

Kjempeflott å lese, utrolig sant også😊Tusen takk , Even , for disse dype tankene😊

...
03.04 | 20:18

Nydelig om det å være innafor Even, og betraktninger om det motsatte... Du skriver bra og med innlevelse- typisk deg! :)

...
Du liker denne siden