Sommerens tredje vielse gikk av stabelen i Hvarnes kirke i går. Og selv en gammel, behørig brent og avskremt samlivskyniker som jeg, snufser og tørker tårer når kirkedørene slås opp og bruden kommer inn.
Jeg satt foran TV og snufset meg gjennom det svenske prinsebryllupet også. Men det blir ekstra sterkt når en vier folk en kjenner og er glad i. Alle mine brudepar får servert Lucky Luke –historien min. Tegneseriehelten og den innbarkede
ungkar har sagt omtrent som følger: «Ekteskapet er en forunderlig ordning, der to mennesker slår seg sammen, for sammen å løse problemer som aldri ville ha oppstått hvis ikke de hadde giftet seg.» Lykke til med det.
Men det er jo så gildt når de unge finner hverandre og våger å satse på kjærlighet, samliv og ekteskap. Jeg måtte ta meg ekstra sammen og svelge og renske halsen atskillige ganger, da jeg sto og så
min nevø Daniel ta imot sin Sol Karoline i St. Petri kirke for to uker siden. Og organisten gikk helt av hengslene i den gedigne kirken i Stavanger sentrum. Det var helt magisk. Forrige lørdag i Kvelde kirke ble også en flott opplevelse.
Et nydelig brudepar, gode venner i kirken, flott orgelmusikk og fantastisk solosang. Det er ikke mye som kaller på tårer og følelser som vakker sang og musikk i et bryllup. Det slo til for fullt i Hvarnes kirke i går. Organisten spilte
tema fra Løvenes konge til innmarsj og utmarsj. Fiolin og fløyte fulgte pianoet til salmene. Det var vakker duettsang. Og det toppet seg da bruden tok mikrofonen og sang «From this Moment», assistert av forloveren. Små og store
brudepiker og brudesvenner skred oppover kirkegulvet i alle tre vielsene. Og det er jo så mye vakker ungdom i ditto sommerkjoler i disse bryllupene. En skulle vært 25 år igjen…
Nei. Jeg får holde meg i skinnet
og i prestekjolen. Det vanker jo innimellom en god klem på presten også i slike anledninger. Og jeg er veldig fornøyd med det. I sommer har jeg brukt den grønne stolaen til prestekjolen i vielsene. Jeg mener det står i boka
at en skal bruke hvitt eller kirkeårets farge i vielser. Jeg har valgt den grønne fordi den har så flotte symboler. På den ene siden er det et kors, et anker og et hjerte (bildet). Symbolene for tro, håp og kjærlighet.
Mange fikk det som smykke i dåpsgave. Og vi finner det igjen i Kjærlighetens Høysang, som versene i 1. Kor 13 ofte kalles. «Så blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant
dem er kjærligheten.»
Jeg satt ved Lågen i går kveld etter vielsen og kjente på litt sårhet fordi jeg ikke fikset dette med kjærligheten for egen del. Men heldigvis har jeg både troen og
håpet i behold. Og om våren og sommeren tillater jeg meg å bli litt generelt forelsket. Jeg tror jeg har skrevet det tidligere. Det ligger liksom litt i lufta. Og følelsen gjør veldig godt. Og jeg blir altså både
rørt og glad når jeg får være med og vie mennesker jeg er glad i, som har funnet kjærligheten og som våger å satse på både den og ekteskapet. Hva var det som sto på den lille tatoveringen hos brudeparet
i går? Is’s a Match.» Og det er jo fantastisk. Gratulerer til alle sommerens brudepar, spesielt til mine. Lykke til med livet sammen. Ta vare på dere selv, hverandre og på kjærligheten.
Kvelde 5/7-2015
Med varm hilsen fra Even