Dagbokblader

Overskriften knytter dette blogginnlegget til det forrige. Tittelen på et revynummer i årets revy fra Makalausen i Hvarnes, på bred Lågendalsdialekt, lød ”Åssen ske det gå?” Da var det humor med en kostelig figur i blå frakk og hatt som snakket om verden som holder på å gå av hengslene. Jeg hadde tenkt at dette blogginnlegget skulle handle om små og store utfordringer i eget liv. Så kom terroraksjonen i Algerie. Og humor og overskudd var som blåst bort. Slikt drar på mange måter proppen ut av livet hos meg. Og jeg tenker med gru og fortvilelse på hvordan de som er direkte berørt har det. Jeg sitter og følger spent med på nyheter på TV, og spørsmålet fra overskriften sitter dypt i meg: ”Åssen ske det gå?” Hvordan kommer dette til å ende? Det spørsmålet har drevet gislenes pårørende til fortvilelse de siste dagene. Og jeg føler sterkt og inderlig med de som sitter i uvisshet og venter på beskjed om hvordan det har gått med deres kjære. Dette oppleves forferdelig og meningsløst. Og jeg føler bare fortvilelse, raseri og maktesløs avsky for terroraksjoner som denne.

 

Snart vet vi hvordan det har gått. Snart vet vi hvor mange som er drept i og rundt gassanlegget i Algerie. Og uvissheten avløses av dyp sorg for mange. Terrorisme er forferdelig. Kidnapping og drap av uskyldige personer, for å fremme et budskap eller en sak, er avskyelig. Og det er meningsløst at noen kan utføre og rettferdiggjøre drap på mennesker som ikke deler ens tro og overbevisning. Denne formen for ekstremisme må vi bekjempe med alle demokratiske midler.

 

Jeg har akkurat sittet og sett på en nordmann som var i live lørdag kveld, da gisselaksjonen ble avsluttet. Han hadde gjemt seg på rommet sitt da dette startet. Her opplever noen ekstrem lettelse og glede. Samtidig som uroen og angsten øker for familiene til de fem siste Statoil-ansatte vi ikke vet noe mer om. Åssen ske det gå?

 

Det blir ikke noe langt blogginnlegg denne gangen. Det viktigste var å uttrykke medfølelse og støtte overfor alle involverte ofrene og deres familier. Og avsky overfor terrorismen.

Bildet av det norske flagget får illustrere dagens blogginnlegg, og Nordahl Grieg får avslutte det, med ordene:

”Vi er så få her i landet.

Hver fallen er bror og venn.”

 

Kvelde 19/1-2013

Med varme tanker og varm hilsen fra Even

| Svar

Nyeste kommentarer

05.10 | 08:40

Fantastisk Even,jeg er så rørt.Ha en flott dag.😊❤️🌺

28.03 | 09:00

Kom plutselig innom bloggen din og har fått med meg flere begreper jeg vil ta med meg videre: "manus-depressiv" og "se-vitaminer". Fantastisk!

30.01 | 13:04

Synes i allefall at du er flink til å komme deg ut i naturen. Det redder deg veit du. Jeg er mere lat pga et vondt bein nå for tida. Lykke ønskes deg Even!

23.12 | 13:33

Tusen hjertelig takk, Even! Du er så god med ord! God jul🎄🌟