Hoveddelen av dagens blogginnlegg er hentet fra mitt bidrag til boka «Mitt kjære Larvik», som kom ut i forrige uke. Det er bind 10 i bokserien, og denne gangen er det 12 bidragsytere som skriver om barndom og oppvekst i ulike deler
av Larvik kommune. Boka har fått tittelen «Fresk luft og Norgesplaster». Den er redigert av Dagfinn W. Ellefsen, og gitt ut på Norgesforlaget AS. Da vet du antagelig det som er nødvendig for å få tak i boka, hvis
du har lyst til å kjøpe den. Det har vært veldig moro å være med å bidra i boka. Og jeg koste meg mens jeg satt og skrev og hentet fram både bilder og minner fra mine oppvekstår i Kvelde. Selv om noen av minnene
også er litt såre. Du får en liten smakebit her av mitt bidrag til boka. Avsnittet har overskriften «Barneskirenn». Vil du lese mer, må du kjøpe boka. Kanskje kan det også inspirere noen til å hente fram
egne barndomsminner. Her kommer smakebiten fra boka.
Barneskirenn.
Jeg starter med min sportslige karriere. Det blir et forholdsvis kort avsnitt. For her har jeg ikke mye å vise til. Det var lite rom for kortvokste, fyldige,
litt trege figurer i lagidrett og vintersport i Kvelde. Det startet på jordene på Mangelrød. Svend Arild arrangerte skirenn for nabobarna. Mora hadde kokt sukkervann, som vi fikk servert i pausen. Og det var edel kappestrid mellom Sundby-
og Mangelrød-unger, akkurat som i forrige generasjon. Jeg er litt usikker på prestasjonsnivå og premiering, men dette mener jeg å huske var gode opplevelser. Så ble det arrangert langrenn og hopp for småtasser i Vestbyåsen.
Smårollingrenn, tror jeg det ble kalt. Der tror jeg også jeg halte i land ei teskje i premie i hopp, selv om dette for min del nok lå nærmere kulekjøring. Det som vakte mest oppsikt den gangen, var referatet i Østlandsposten,
som kunne fortelle at Martin Aamodt og Even Sundby hadde hoppet i Vestbyåsen. Folk så for seg bestefedrene våre, som vi var oppkalt etter, og det ble visst sterkt for noen. Jeg har vært med på ên fotballkamp på småguttelaget
i Kvelde IL. Da var forfallet på laget så stort, at det kom en delegasjon til Sundby for å hente meg, så de kunne stille lag. Vi tapte 6-0 mot Larvik Turn, og jeg ble aldri mer spurt. Men denne gjesteopptredenen medførte rett
til deltagelse på årets fotballfest på Gylnarheim. Det ble også en selsom opplevelse, der jeg er mest kjent for å ha avlevert tidenes brusrap på lokalet i Kvelde. Og det sier ganske mye. Dette var stort sett hele min sportslige
karriere. Jeg husker vagt noen skoleskidager i Fosserødbakkene, i Kariås og på Gjone, og enkelte skoleskiturer til Vindfjell. Og jeg husker idrettsdager på barneskolen med en litt sår følelse. Kroppsform og spenst er jo
allerede gjort rede for. Men i et par år rundt konfirmasjonen, vokste jeg 20-30 centimeter. Det resulterte i en litt mer harmonisk kropp, og en 60-meter på gymnaset på 7.6. Den er jeg litt stolt av.
Så langt sitat
fra boka «Mitt kjære Larvik». Det er mer enn 35 år og nesten dobbelt så mange kilo siden 60-meter persen. Men jammen har det vært mange spennende opplevelser i livet siden også. Og både oppturene og nedturene
har vært mange og store. Det er vel stort sett det denne bloggen handler om. Men denne gangen var det noen minner fra barndommen jeg hadde lyst til å dele.
Kvelde 31/10-2014
Med varm hilsen fra Even